Koet – en vandring i fortidas religiøse landskap
Koet er et område rikt på kulturminner, med en stor samling gravrøyser fra eldre jernalder (ca. 500 fvt. -500 evt.). Til nå er det registrert rundt 500 gravminner her, spredt rundt i landskapet. Noen av gravrøysene ruver i terrenget, andre er det ikke så lett å få øye på.
Ruta (se kart i Google maps lengre ned)
Vandringen startes fra parkeringen ved Vallersundveien. Hit kommer man ved å kjøre ca. 12 km på fylkesvei 721 fra Bjugn retning Oksvoll og videre mot Vallersund. Man ser den store parkeringsplassen med grusdekke på høyre side av veien. Her følger man turveien ned mot Herstadbukta hvor man så møter et veiskille hvor man enten kan ta til høyre og gå oppover til Valseidet og gravrøysene eller ta til venstre for å gå videre til Bekkavika. På vei mot Bekkavika treffer man to veiskiller. Ved det første tar man til høyre for å komme ned til Bekkavika. Deretter kommer nok et veiskille. Tar man til høyre går veien ned langs en liten strand. Tar man til venstre går man videre gjennom skogen før det til slutt åpenbarer seg en storslagen utsikt mot Koet og Kopparen.
Som alternativ kan man starte turen fra Valseidet, men her er det få parkeringsplasser. Her kan man studere gravrøysene og lese om historien på flere skilt som er satt opp. Turvegen går over småkupert myrlandskap som etter hvert åpner seg mot fjordlandskapet før man går nedover mot Herstadbukta og så Bekkavika.
Ellers finnes det mange muligheter for å gå tur videre innover Koet hvis man følger stier i skogen langs fjordarmen. Lengre innover finnes det også mange flotte toppturer for dem som liker det. Blant annet Tussan og Jofjellet, men da er det bedre å starte fra parkeringen ved Vallersund oppvekstsenter/Fredsengelen.
Praktisk info:
Turen er lett å gå for store og små. Det bratteste partiet er veien ned fra Valseidet mot Herstadbukta. For rullestolbrukere er ruten fra Vallersundveien den best egnede.
(Det vil bli satt opp benker og flere infoskilt ved Koet i fremtiden.)
Historien
Koet kan beskrives som et innlandshav, avskåret som det er fra den nærliggende Valsfjorden i vest med den smale og kulturminnerike landstripen Valseidet. Turvegen i Koet fører oss inn i et landskap som ikke har endret seg mye siden det ble tatt i bruk av våre forfedre for over 2000 år siden. Her har man en sjelden mulighet til å oppleve et kulturlandskap som, med unntak av på nordkysten hvor vegetasjonen har gjenerobret det tidligere beitelandet, framstår i det alt vesentlige slik det ble formet av menneskene i eldre jernalder.
På Valseidet finner vi en av de mest monumentale gravplassene fra eldre jernalder i Trøndelag. Gravfeltet ble undersøkt i 1872 av arkeologen Ingvald Undset, far til den kjente forfatteren Sigrid Undset. Hver av gravene inneholder en eller flere begravelser, og menneskene ble begravd brent eller ubrent. I grava fikk de døde med seg både sjeldne praktgjenstander og dagligdagse ting til bruk i hjemmet. En av gravene er en sjeldenhet i Trøndelag, med en steinring av åtte reiste steiner.
Tidligere mente man at plasseringen av gravmonumentene på Valseidet hadde sammenheng med stedets rolle som dragseid for skip, med Koet som en viktig kommunikasjonsåre langs skipsleia i eldre jernalder. Røysene skulle ifølge denne forklaringen ha bidratt til å vise vegen for de reisende, med sin synlige plassering i landskapet, særlig for de som kom sjøvegen.
Teorien om Valseidet som dragseid og fjordens rolle som transportåre sto sterkt fram til rundt år 2000, da en alternativ forklaring ble lagt fram. Valseidet er som nevnt mer eller mindre dekket av store gravrøyser og steinsirkler. Er det rimelig å tro at man ville tillate at store skip ble dratt over land her, tett inntil eller på gravmonumentene som var reist over samfunnselitens forfedre? I dag er de fleste enige om at det er lite sannsynlig.
Koet omtales som et hellig landskap, hvor forfedrene i gravene voktet over fjorden og sine etterkommere. Rundt Valseidet ligger gravrøysene på alle nes og bergkoller, og på alle egnede holmer og skjær i fjordarmen Koet. Gravene viste tilhørighet og eiendomsrett til et område. Slekt og forfedre var til stede i hverdagen. Landskapet tilhørte både de levende og døde. Gravmonumentene ble ikke primært formet slik at de skulle ses fra Koet, men lagt slik i terrenget at de døde skulle ha utsyn over den hellige fjorden.
Historisk tekst: Merete Røskaft
Ruta og praktisk info: Frank Hordijk
Foto: Audun Eriksen og Frank Hordijk